2007/01: Kontraktsregulering av domstolens kompetanse ved elektronisk handel

Kontraktsregulering av domstolens kompetanse ved elektronisk handel - kometansemuligheter og -begrensninger i Brüsselforordningen (nr. 44/2001) artiklene 5.1 og 23 - avtaler om verneting og oppfyllelsessted

Det foreligger i dag ikke noe felles globalt normsystem som regulerer domstolens kompetanse til å realitetsavgjøre internasjonale tvister. Domstolens kompetanse angis i utgangspunktet av de enkelte staters rettssystemer. Dette fører til at det i en og samme sak kan foreligge flere anvendelige og konkurrerende regelsett som hver for seg utpeker ulike kompetente domstoler. Denne rettstilstanden gjør det vanskelig for parter som inngår kontrakter med tilknytningspunkter til flere stater å forutse hvor en eventuell rettssak vedrørende kontrakten kan reises, noe som igjen kan påvirke partenes strategier i forhold til avtalen. Problemene aktualiseres særlig ved handel som foregår over Internett hvor kontrakter enkelt inngås og oppfylles over landegrensene.

Innenfor EU har medlemsstatene gjennom vedtagelsen av Brüsselforordningen (nr. 44/2001) forsøkt å avbøte noe av den usikkerhet som oppstår når flere staters rettsystemer anvender konkurrerende regler for å avgjøre domstolsjurisdiksjonen. Reglene kan tjene som eksempel på hvordan et fremtidig globalt normsystem for domstolsjurisdiksjon kan utformes. Forordningen styrker kontraktsparters mulighet til å forutberegne domstolskompetansen. Blant annet gir Forordningen partene i en kontrakt med tilknytning til flere stater i EU mulighet til selv å regulere hvilken domstol som skal tilordnes kompetanse til å avgjøre tvister som oppstår på bakgrunn av kontrakten. Denne avhandlingen vil vise hvordan Brüsselforordningen gir kontraktsparter adgang til å regulere domstolskompetansen direkte gjennom å inngå en vernetingsavtale (art. 23) og indirekte gjennom å avtale kontraktens oppfyllelsessted (art. 5.1). Særlig legges det vekt på hvilke begrensninger som gjennom praksis fra EF-domstolen er blitt lagt på partenes mulighet for slik kontraktsregulering av verneting. Avhandlingen belyser også hvordan reglene kan anvendes i tilknytning til kontrakter som inngås og oppfylles over Internett.

Vebjørn Krag Iversen er cand.jur. fra Universitetet i Oslo. Avhandlingen er skrevet mens han var vitenskapelig assistent ved Institutt for rettsinformatikk. Han arbeider i dag som advokatfullmektig hos advokatfirmaet Schjødt.

VedleggStørrelse
PDF icon Complex 2007-01.pdf417.98 KB
Out of print: 
Nei
Bestill papirutgaven av denne publikasjonen.