2006/05: Retten til eget bilde

Retten til eget bilde - En redegjørelse, vurdering og sammenligning av den avbildedes rettsvern etter åndsverkloven § 45c, straffeloven § 390 og personopplysningsloven

Etterkommere av flere gamle befolkningsgrupper og stammer, som indianere, indere og afrikanere, har til tider vært svært tilbakeholdne med å la seg avfotografere. De har hevdet at når noen tar et fotografi av en person, så tar man en bit av sjelen fra ham.

Selv om man kanskje i dag vil uttrykke seg på en annen måte, er det fremdeles svært mange som ikke ønsker at bilder av dem skal offentliggjøres uten samtykke. Et fotografi kan vise så mye. Ikke bare situasjoner og handlinger, men også ansiktsuttrykk og sinnsstemninger. Selve identiteten til en person kan avsløres ved hjelp av et bilde.

Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å ta bilder og publisere dem på en helt annen måte og i mye større omfang en for bare ti år tilbake i tid. Bilder er i dag en naturlig måte å dokumentere vår samfunnshistorie på. Selv om det som oftest er uproblematisk å vise et personbilde offentlig, er det ikke vanskelig å finne eksempler på at dette kan innebære en alvorlig krenkelse av den avbildede. En person kan med et tastetrykk henges ut for hele verden fordi en uheldig eller misvisende situasjon har blitt fanget opp av et kamera. Barn og unge har blitt avfotografert i dusjen på skolen med mobilkamera. Private intime bilder blir stadig offentliggjort uten at den avbildede selv har godkjent dette. Bilder har fått konsekvenser for avbildedes privatliv og karriere.

Tema for denne avhandlingen er avveiningene mellom den avbildedes personvern og ytringsfriheten til den som ønsker å offentliggjøre et personbilde. På bakgrunn av dette behandles den avbildedes juridiske vern mot uønsket publisering. Avhandlingen ble skrevet mens forfatteren var ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for rettsinformatikk, og ble levert som spesialoppgave på profesjonsstudiets valgdel våren 2006.

Out of print: 
Ja